16.04.08: Profesjonsdag

I dag har vi hatt profesjonsdag på høgskolen. Vi hadde Thorbjørn Karlsen som snakket om programmet ”Ny som lærer”. Dette er et program for mentorvirksomhet i barnehage, grunnskoler og videregående skoler. Dette programmet skal bidra med oppfølging og veiledning til nyutdannede lærere. Man kan få en fast mentor som man kan spørre spørsmål man lurer på. Dette er ikke fordi man ikke er kompetent selv, men for å utvikle seg som lærer. Det kan være spørsmål og frustasjoner som det er vanskelig å snakke med ledelsen om. Man vil ofte ikke vise sine ”svakheter” til de i ledelsen. Dette opplegget gjelder også for vikarer. Man må gjøre vurderinger av som er realistisk i forhold til forventningene du har.

Vi hadde også besøk av Erik Otto Lund som er rektor ved Gressvik ungdomsskole. Han snakket om sine forventninger til nyutdannede lærere. Han mente at vi som lærere hadde et oppdrag som går ut på å kjenne planverket (opplæringsloven og kunnskapsløftet ). Han sa at det er viktig å legge til rette for gode læringssituasjoner for elevene, og det betyr at vi må legge til rette for variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter, ulikt lærestoff, læremidler, variasjon i organisering og intensitet i opplæringa. Alt dette vil si å legge til rette for TPO.  Han forventer også at vi skal ha kunnskap om foreldre-skole samarbeid og at læreren går inn i samarbeid med kollegaer for å drive skoleutvikling. Vi skal altså være en del av en organisasjon og at han er reflektert over det. Sammenfattet: Oppdraget er læringsplakaten! Læreren skal være lederen av elevens arbeidsfellesskap. Han skal være tydelig, ta avgjørelser, sterk faglig, kjenne oppdraget sitt, ha autoritet, se på seg selv som en del av en organisasjon, kunne håndtere foreldre, elever og kollegaer. Noe av det viktigste er at han er engasjert og glad i elevene sine. Er man det har man mye å gå på.

Vi hadde også besøk av noen nyutdannede lærere som fortalte hvordan de opplevde å være ny som lærer i skolen. Det var både positive og negative erfaringer som de to som pratet hadde opplevd. De sa at de ble på en måte bare kastet rett ut i det. De følte at de andre så på de som likeverdige lærere akkurat som seg selv, og det er positivt. Det som ofte kan skje er at de nye får en klasse ingen andre vil ha pga bråk og slike ting. Dette er ikke så bra, men slik er det ikke overalt.

Jeg syns denne dagen var veldig spennende. Det var fint å høre hva de nyutdannede så, og de fikk det til og høres ut som at denne jobben var overkommelig, og det er litt trygt å høre. Det er viktig å spørre masse når man kommer som lærere. At man kan si at man ikke kan alt, og at man er litt ydmyk i forhold til foreldre og kollegaer. Det er når man kommer ut i jobben at man virkelig begynner å lære og skaffe seg erfaringer. Denne dagen fikk meg til å begynne å glede meg til å komme ut i jobb!

09.04.08: Den flerkulturelle skolen

Vi har idag hatt forelesning med Kari Spernes om den flerkulturelle skolen. I denne forelesningen hadde vi om migrasjon, identitet, kulturforståelse, innlemmingsstrategier og foreldresamarbeid. Dette skal jeg skrive om i dette referatet. Hun startet forelesningen med å snakke om strategiplaner. Dette er planer som kunnskapsdepartementet lager når det skal satses på noe nytt. I denne planen skal det være høyde fra barnehage til høgskole og andre opplæringssteder som fengsler etc.

En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling.

Myten om at innvandring er et nytt fenomen er feil. Før var det for eksempel svenskene vi så på som vi ser på pakistanerne i dag. Ulike grupper har ulik innflytelse i norsk historie. Argumenter som har vært brukt er konkurranse, fremmedfiendlighet, utenrikspolitikk, integreringsproblemer og at de er en trussel.

Grunnen til at det er innvandring er at de ulike gruppene søker arbeid, utdanning, gjenforening og flukt. På tv kan man i hele verden se at det finns en verden med gull og glitter. De vet at noen fra sitt eget land har fått innpass i disse landene og at de har en jobb, hus og familie der. Da er det ikke rart at de tenker at de også vil prøve å komme seg dit det er bra. De fleste har en drøm om å komme tilbake til sitt eget land. Barn som har vokst oppp i Norge ønsker ikke dette. De føler at Norge er deres hjemland og de påvirker nok foreldrene til å bli her. Vi som bor her vet at det er mange faktorer som preger vår identitet som for eksempel kjønn, livsstil, religion, slekt, familie osv. slik er det også for de som er innvandrere. Man har lett for å plassere de med at man sier at han er muslim etc. det er ulike former for identitet. Vi har individuell identitet som er det ”vanlige norske”. Foreldrene stemmer SP eller høyre, er kristen eller human etiker osv. det andre er kollektiv identitet. Det betyr at hvis det er en somalier i klassen representerer han alle somaliere på skolen for eksempel. De er liksom ett. Dette blir helt feil. Tenk om vi skulle måtte tatt ansvar for hva en annen nordmann gjorde! Dette er ofte hvis det skjer noe negativt.

Når vi snakker om kultur snakker vi om mat, musikk, teater, religion, holdninger osv. Vi har ytre kjennetegn (mat, klær) og indre kjennetegn (holdninger og verdier som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen men gjennom sosialisering i ulike miljøer stadig er i forandring).

Vi har også ulike innlemmingsstrategier som segregering, assimilering, integrering som nå har blitt inkludering. Man må vise at man verdsetter det barna har med seg. Rom for alle med blikk for den enkelte!

Foreldresamarbeid er pålagt etter barneloven 1981, barnekonvensjonen1989/2003, opplæringsloven1969/1998 og K06. Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes det at foreldre kjenner hverandre og hverandres barn. All forskning sier at foreldresamarbeid er tol det beste for eleven, skolen og hjemmet!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

26.03.08: ADHD og autismeforstyrrelser

På onsdag hadde vi besøk av Tormod Jørgensen som foreleste hos oss. Han kom fra PPT i Fredrikstad, hvor han jobber som rådgiver. Han har jobbet mye med autisme og han er sexolog, så hans spesialitet er disse to temaene. Han sier at vi som lærer har mye makt, og at ord er makt. Han sier videre, som vi vet, at alle og enhver har rett til tilpassa opplæring og at alle mennesker er ulike, heldigvis! Når det gjelder ADHD er det slik at hjernen ikke klarer å filtrere ut hva som er vesentlig i ulike situasjoner. Feks kan det være slik at de ikke stopper på rød mann, fordi de tar imot alle de andre inntrykkene rundt og ser på det som viktig. De kan finne på å bli mer opptatt av en bil og dermed løpe rett ut i gata. Det er viktig å vise nærhet til disse barna. Gå helt inntil de når du skal gi en beskjed, istedenfor å stå å mase. Hjernens viktige oppgave er å redusere inntrykk, slik at man sitter igjen med nødvendig informasjon, men ADHD barn klarer ikke dette. De har ikke noen kognitive feil eller evnemessige svakheter. I motsetning til autisme lærer de fort at de skal stoppe på rød mann, men de klarer ikke å utføre det i praksis. I skolen har vi noen samarbeidsrutiner vedrørerende elever som vi er bekymret for. Dette er delt i ulike nivåer. Nivå 1 er klasseteam/trinnteam. Her drøfter de ulike bekymringer. Her beskriver de utfordringer, observerer, kartlegger og prøver å få til et foreldresamarbeid. Det er viktig å vite bakgrunnshistorien till hvorfor eleven oppførere seg so han gjør. Dette kan vi få av foreldre. Hvis en elev slår er det ikke sikkert han er slem.Ting kan være veldig komplekse som f.eks en skilsmisse, dårlig råd osv. Derfor er det viktig å kartlegge og skrive ned når eleven slo, og hvor. Det er viktig å fokusere på de positive sidene enn de negative. Ikke fokuser på avvik, vi lærer ikke av straff, men av belønning. Neste nivå er ressursteamet/tverrfaglig team. Her er det større styrking av administrerende ressurser. Her kan lærer legge fram meldeskjema, reflektere over problemstillinga og drøfte løsningsforslag. Her fordeler man også oppgaver og ansvar. Eventuell henvisning til PPT skjer også på dette nivået. Når det kommer til PPT foretar de en sakkyndig utredning av eleven med utgangspunkt i individ, aktør og kontekstperspektivet. De har foreldresamtaler, observasjoner, kartlegging og evneprøver. De utarbeider en sakkyndig utredningsrapport som konkluderer med eventuell viderehenvisning til andre innstanser og elevens rett til spesialundervisning. De aller fleste kan være i klassen nesten hele tiden med assistent eller spesiallærer. Det er dumt å skille skolen, så et sunt og flott samarbeid med alle som har med eleven å gjøre er viktig. Viktig å huske at PPT stiller ikke diagnose, det gjør BUP. ADHD står for attention,-deficit,-hyperactivity,-disorder. Kjernebetegnelsen er uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Uro hos de med ADHD kan være fordi de har fått for lite stimuli, mens uro hos de med aasperger kan være for mye stimuli. Kan være lurt å sette seg litt inn i de ulike diagnosene. Dette var bare en brøkdel av hva han snakket om på forelesningen. Dette er et veldig spennende tema, som jeg vil lære mye mer om.

12.03.08: Tverrfaglig samarbeid i en inkluderende skole

Tverrfaglig samarbeid i en inkluderende skole

Tirsdag 12. mars hadde 2au besøk av en dame som heter Asbjørg Bekkevold. Hun kom fra PP- tjenesten i Fredrikstad. Hun jobber tett med barnehager og skoler, med inkludering og tverrfaglighet. Jeg var dessverre forhindret fra å delta i denne forelesningen, noe som var veldig synd. Jeg har fått referat fra noen andre i klassen om hva hun pratet om. Dette var den første av to forelesninger som skal handle om temaet tverrfaglig samarbeid.

Hun startet innledningsvis med å fortelle om sin egen CP rammede sønn Teodor. Hun fortalte om det enorme støtteapparatet som ble opprettet da han ble født med celebral parese, og problemene hun gikk gjennom i forhold til dette. Hun delte sine erfaringer og opplevelser om hvordan det er å være mor i en slik situasjon. Videre snakket hun også om hvordan man kan få hjelp av PPT, og hvordan saksbehandlingen skjer innenfor denne tjenesten.

Hun fortalte at hun syns det var veldig tungt å oppleve å få et barn som var annerledes. De bodde på sykehuset de første tre mnd. Etter noen mnd på sykehus trodde hun at hun kunne få et normalt liv, men hverdagen ble ikke slik. Det tok mye tid å dra rundt omkring på alle de ulike stedene som skulle hjelpe sønnen. Foreldrene kom i en tidsklemme og de opplevde et sammenbrudd før sønnen var et år. Det var inn og ut av sykehuset i Fredrikstad. De ble henvist til fysioterapeuter, logopeder, fastleger, ernæringsfysiologer, ortopeder, habiliteringstjenesten, PPT og mange og andre institusjoner. Totalt hadde de kontakt med 50 som skulle hjelpe dem. Dette tok mye tid, for alle mente at det var viktig at de møtte opp til alle timene. Det både Asbjørg og sønnen ville, var at han likevel måtte få være med å leke med andre barn. Foreldrene til barn med CP er redde for ensomhet, isolasjon og at barnet ikke skal ha venner og kontakt med andre barn. Som følge av dette kan barnet oppleve depresjoner. Det var viktigere å inkludere han i samfunnet, så derfor bestemte de seg for at alle avtaler hos ulike institusjoner måtte være etter klokken to, og aldri i barnehagetiden.  Da kunne han få et mer normalt liv med venner og lek. De kjøpte inn trampoline, playstation og alt som barn liker, noe som førte til at det var barn hjemme hos dem til alle døgnets tider. Han trivdes også veldig godt i miljøer som var glad i sport. Han har fått et verv i Skogstrand FK smågutt 12 hvor han har blitt assisterende oppmann. Han er med på alle treningene og kampene. Han er til og med når de er på turneringer og sover i gymsal. Han har fått en brennende interesse for sport, noe som har ført til en mer meningsfylt tilværelse, hvor livskvalitet og mestring er nøkkelord. Får at han skulle få tid til alt dette, måtte de velge bort noe av hjelpeapparatet.

Hvordan fungerer han i klasserommet?

På skolen sønnen går på blir han veldig inkludert og han liker å være sammen med de andre barna. De andre barna er også veldig flinke til å leke med han. De andre elevene er også flinke å hjelpe han faglig. Han kan ikke skrive, så han får diktere, mens noen av de andre barna skriver for han. Han får undervisning på minidisc. Her blir de aktuelle temaene lest inn spesielt for han, noe som gir han ekstra motivasjon. Etter at han har mottatt 10 minutter med opplest pensum, blir han spurt om 10 spørsmål fra det han akkurat hørte. Dette sier hun fungerer utmerket, og han lærer godt. Hun sier også at de skriver en logg hver kveld til læreren, slik at også læreren kan høre med de andre barna i klassen om hvordan de opplever skolehverdagen.

Hvordan fungerer PP- tjenesten

Hun fortalte også hvordan man kan få hjelp av PPT. Når en lærer har en bekymring, er det vanlig å ta opp dette først i lærerteamet. Derfra kan man i fellesskap se hva som kan være grunnene til problemene, og deretter se om det finnes løsninger. Dersom dette ikke gir resultater, tar man kontakt med ledelsen, sosiallærer og koordinator. Man kan også bruke helsesøster.  Sammen kan de forsøke å løse problemet, uten å sende en skriftlig søknad til PPT. De kan også være med på å gjøre en vurdering uten at det blir sendt søknad om tjenester. Hvis det er behov, kan man henvende seg til tverrfaglige etater. Barnevernet og PPT kan være til hjelp og man kan søke om tjenester. Saksgangen i PPT i Fredrikstad fungerer slik at det er to hovedmåter. Det er systemhenvisning, kompetansehenvisning, for eksempel ADHD etc, bistandsutvikling, definert ut fra læringsbehovet på skolen, kurs osv. Individnivå er at de sitter med navngitte barn hvor de skal finne ut hvordan tilfredsstillende opplæring kan gjennomføres. Det er viktig å huske at PPT ikke kan stille diagnoser, det må en spesiell lege gjøre. De kan ikke si at et barn har dysleksi eller ADHD.  PPT kan være tilstede i en undervisningstime og hjelpe læreren å gjøre observasjoner, og senere diskutere hva som kan gjøres med problemene i klassen. Bruker man dette tilbudet kan dette være til stor hjelp i skolen.  Mer om arbeidet PP- tjenesten gjør skal hun komme mer tilbake til ved neste forelesning.

Tverrfaglig samarbeid

Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i norsk skole. Rett til tilpasset og likeverdig opplæring i en inkluderende skole for alle har ligget fast gjennom flere skolereformer og er også svært viktig for vår regjering. Man skal tilpasse enkelteleven til fellesskapet, og fellesskapet til eleven. I alt handler det om holdninger, verdier, menneskesyn og perspektiv. I en slik prosess kan man ha individ-, aktør- og kontekstperspektiv. Har man et individperspektiv observerer og skaffer man seg kunnskap om hvilket nivå barnet befinner seg på. Dette gjøres blant annet ved å foreta ulike tester.
Har man et aktørperspektiv skaffer man seg kunnskap ved å snakke med barnet og foreldrene. Barnet har en oppfattning av sin skolehverdag og denne bør høres. Foreldrene bør ha samme mulighet, og bør få uttale seg.
I et kontekstperspektiv må eleven få muligheten til å si noe om de ulike arenaene han oppholder seg på. Hvordan fungerer læringsmiljøet, det fysiske miljøet, klasserommet, skolegården osv. Det bør foretas en SMT- analyse. Denne analysen sier noe om Situasjonen her og nå, hvilke Mål man skal oppnå og hvilke Tiltak som skal settes inn for å nå de ulike målene. Prinsippet om inkludering er noe som gjelder alle. Det handler om å utvikle kvaliteten av opplæringen – av organisering, av arbeidsmetodene, av sosiale og kulturelle forhold og de resultatene man når. Inkludering er ingen enkel metode. Det skal prege og gjennomsyre organisering og virksomhet i alle barnehager og skoler. Inkludering som et styrende prinsipp må ligge til grunn for at skolen utvikler seg som en lærende organisasjon! Barn med utviklingshemming har ofte behov for bistand fra flere instanser. Opplæringstilbudet og tilbudet fra sosial- og helsesektoren må ses i sammenheng. Her kan vi bli bedre. For mange elever med funksjonshemning er det nødvendig med utstrakt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Det er en stor utfordring å sikre at tiltak blir satt i gang så tidlig som mulig og at overgangen fra barnehage til skole og mellom de ulike skoleslagene i livsløpet blir forberedt og tilrettelagt på en god måte.  Mer rettet mot ADHD vil det bli neste gang. Det blir spennende!  

05.03.08: Dysleksi

Vi har i dag hatt besøk av Marianne Grønner som er generalsekretær i norges dysleksiforbund. Hun fortalte litt om hva dysleksi er og ulike tiltak man kan ta i bruk når elever har dysleksi. Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Dysleksi betyr vansker med ord. Dys betyr vansker og lexia betyr ord. Fonologisk vanske er å kunne knytte lyd til tegn. Man må altså lære både bokstavlyd og bokstavtegn. Noe som ofte skjer er at det ofte stilles for lave krav til dyslektikere. De er ikke “dumme” selv om de har dysleksi. Det er viktig at disse får tidlig hjelp, hvis ikke berører det hele skoleprestasjonen deres. Det er vanlig å utrede for dysleksi tidligst i 3. klasse. Da kan vi bruke denne LOGOS testen som også sier noe om hvilke tiltak som skal settes inn. Selv om en elev har fått diagnosen dysleksi, så er det ikke noe mer som skjer. Da må skolen og foreldre samarbeide hvordan de skal gripe dette ann. De som har dysleksi har problemer med arbeidsminne, derfor er det viktig med korte beskjeder og ikke for mange på en gang. Det kan være lurt å starte timen med hva som skal læres og hvordan timen skal foregå. Det kan være lurt å gjenta viktige utsagn og forklare nye ord og begreper. De har rett og slett ikke kapasitet til å få med seg alt som sies. Det som ofte skjer da er at de blir urolige. Andre vanlige vansker er gruppering og kategorisering. Mange har problemer med finmotorikken og skriftutforming. Å la disse barna skrive masse skjønnskrift kan være veldig demotiverende. De har også sett en samgang medgrovmotoriske vansker. Da får vi ofte disse “klumsete” barna.  ) av 10 barn som har språkvansker, har dysleksi. ADHD- og ADDbarn får også ofte begge diagnosene. De har også sett en sammenheng med aspberger, allergi og for tidlig fødte barn. Av de som ikke får hjelp er det tilleggsvansker som lav selvtillitt, angst, depresjoner og konsentrasjonsproblemer. Ofte skylder disse barna på seg selv hvis de ikke får til ting. De tror at det bare er de som sliter og at alle andre får det så lett til. Da er det mye bedre at de skylder på ytre forhold som at oppgaven var dårlig eller læreren var “teit”. Jo tidligere dette blir oppdaget, jo mindre koster det samfunnet og eleven. På en dysleksivennlig skole utarbeides det individuelle opplæringsplaner for alle med  lese- og skriveopplæring. Alle som har rett til spesialundervisning får en slik plan. Det er viktig å følge med om eleven opplever mestring. I en slik skole må en ha nulltoleranse for mangelfull læringsutbytte. Man må ogå stille krav til egen metodikk. Elever må få slippe å lese høyt hvis de ikke vil. Skal barn ha like muligheter må de behandles ulikt. Som lærer må vi hjelpe de til å få struktur på hverdagen sin. De skal ikke ha geografileksa som leselekse for å slå to fluer i en smekk. Da skal de heller ha det på lydbok og en morsom, fengende tekst som leselekse. I klasserommet kan det være lurt å plassere disse elevene ved siden av de som liker å hjelpe til. Det må være lett å finne informasjon og rommet må være organisert. Veldig viktig med godt hjem/skole samarbeid. Det er også viktig å ta foreldrenes angst på alvor. Dysleksi er ofte arvelig og da kan foreldrene selv ha slitt seg gjennom en skole med dysleksi.

21.02.08: Tilpasset opplæring

Idag har vi hatt Roald Jensen som har forelest om tilpasset opplæring. Han var veldig interessant å høre på. Han snakket om at TPO dreier seg mye mer om bare det individuelle og den enkelte elev. Den smale oppfatningen kan føre til at eleven bare blir opptatt av seg selv. Den norske skolen er en allmenndannede skole og ikke bare en fagskole. Dette handler om hvordan mennesker skal utvikle seg for å bidra til noe i et felleskap. Fag er en del av allmenndannelsen men det er ikke bare det. Vi som lærere skal kvalifisere elever til å mestre i et felles samfunn, altså til det beste for samfunnet. Med all læring i skolen er formålet at vi skal gjøre noe i et felleskap. Læring skal foregå individuelt og i samarbeid med andre. TPO står det om i læreplanen men det er ikke definert. Han mener at elever lærer best i et fellseskap, dette er den virkelige gode læringen. Er det viktig at eleven lærer mer eller bedre? Mye tyder på at det er for mye innhold i skolen. Det er om å gjøre å komme fort gjennom stoffet og ikke tid til å kpomme inni stoffet. De mest skoleflinke kan ha utbytte av det, men de andre detter av. Mye er relativt bra tilpassa, men det er absolutt et forbedringspotensialet på alt. Noen hevder at hver elev bør ha sin individuelle utviklingsplan. Med slike planer er noe ansvar på skolen og noe hjemme. Problemet med det er at skolen er med på å lage sosiale forskjeller ved at noen foreldre ikke greier å følge opp barna sine like godt på andre. Da kan det hende at disse barna detter ut. ofte velger elever den enkle motstands vei og da kan mestringsgrupper og A- plan bli problematisk. Hva gjør vi som lærer når en elev svarer feil? Feil er en naturlig del av læringsprossessen. Her kan vi avdekke om læreren er prestasjonsfokusert eller læringsfokusert. Sier du svaret eller hjelper eleven med å finne det riktige svaret er du prestasjonsfokusert. Begynner du å spørre hva eleven tenkte for å komme dit og få han til å se hvor han “bomma” litt er du læringsfokusert. Norsk skole har også vært kritisert for hyppige aktivisert bytte. Det kan skape uro, og eleven lærer ikke å sitte rolig å jobbe med ulike ting. Godt begrunna aktiviseringsbytte og ikke for hyppig er bra. Det er også viktig å repetere. Ikke vær redd for å gjenta med elever. Alle på skolen må ta et kollektivt ansvar. Med alle mener vi lærer, ledelse, elever og departementet. Vi må ha en kollektiv bevissthet om TPO, hvis ikke kan det bli tilfeldige svar ettersom hvem man spør. Har vi det blir det en kollektiv styrke og det blir tryggere og lettere å stå for noe. Skjer dette re det ganske sannsynlig at det fremmer læring. Vi har et anvar at alle skal utvikle sitt potensial. Undervisning er hva du som lære gjør for at læring skjer. Læring er det mest universelle hjelperedskapet et menneske kan utvikle. Det er meningsløst å lære noe idag for å bruke det igår. Læring er altså et framtidsperspektiv.

Mobbing: 13.02.08

I dag har vi hatt om mobbing i ped hvor vi hadde besøk av Terje Forsberg. Han foreleste om hvordan hans oppvekst har vært. Hans oppvekst har vært preget av vold, alkoholikerhjem, sult og sterk mobbing. Det var veldig interessant å høre på han. Han snakker om de “tre” i en klasse som skiller seg ut ved at de har konsentrasjonsproblemer, blir mobbet og ellers har problemer med å lære. Dette kan være at de har problemer hjemme som for eksempel at det er mye alkohol, vold, rus og andre ting som kan være vanskelig for et barn å leve med. Han sa at så lenge et barn føler trygghet er det vanskelig å lære noe. Tall og bokstaver kan alle lære, for det er bare å pugge, men det er vanskelig å lære noe som helst hvis barnet sitter og lurer på hvem mann som er hjemme hos mamma når han kommer hjem. Dette er en tankegang jeg støtter Terje veldig i. Han sa videre at han aldri kjefter på elever som kommer for sent fordi det kan ha vært problemer hjemme på natta eller på morgenen. Man skal aldri gi opp et barn og man skal heller ikke la ting skure og gå hvis du ser ting. Da må man som lærer ta tak i ting, men likevel mener jeg at man må være veldig forsiktig og varsom hvis man ikke er helt sikker. Det å føre logg over noen dager kan være lurt for å ha noe når du melder fra til andre personer som har mer greie på slike ting enn du selv har. Det er nok ikke så smart å sette igang med slike ting alene. Dette er noe jeg syns er veldig interessant. Se de ulike elevene og finne ut hvorfor de oppfører seg slik de gjør. Finne ut hva som ligger bak, for så å prøve å hjelpe dem.

Når det gjelder mobbing generelt har vi ulike typer mobbing. Hvor går grensa mellom erting og mobbing? Vi har direkte og indirekte mobbing. Det har vært sagt at gutter driver mer med direkte mobbing som fysisk vold og direkte tiltaler til en person. Jenter driver mer med indirekte mobbing som å fryse ut en person og overse personene helt. Dette kan være like ille og ofte værre en det fysiske. I dagens samfunn har vi også fått internett og mobiltelefoner som er et mobbemedia. Man kan bruke nette til å legge ut usann sladder og bilder av personer f.eks når de dusjer på skolen. Dette kan man også gjøre gjennom mobiltelefonen. Det vi snakket om og som jeg støtter er at mobberen ikke ser reaksjonen til den som blir mobbet og det blir derfor lettere og fortsette. mobberen har på en måte litt avstand fra vedkommende og da er det nok mye lettere å mobbe. Dette var bare en bitte liten oppsummering av det store interresante temaet mobbing!

12.02.08 : Pageflake

Dette er en test av kategorien referat i Ped 102 i min blogg.

Hade!

Dette er sannsynligvis det siste dere hører fra meg på denne bloggen. Er ikke spesielt glad i dette. Nå er det bare IKT eksamen igjen den 3. desember. Veldig spent på hvordan det skal gå! Jaja, vi prøver så godt vi kan! Da får dere ha enriktig god jul alle sammen! Hilsen meg!

Siste frist for innlevering

I dag er det siste frist for innlevering i IKT. Hadde ikke alt godkjent, så nå spredte panikken seg. Har fått hjelp her på helpdesk idag, flinke gutter  her på helpdesk på Remmen. Måtte rette på powerpointen min, den måtte være selvgående og nå tror jeg at jeg fikk det til. Hurra!