Vi har idag hatt forelesning med Kari Spernes om den flerkulturelle skolen. I denne forelesningen hadde vi om migrasjon, identitet, kulturforståelse, innlemmingsstrategier og foreldresamarbeid. Dette skal jeg skrive om i dette referatet. Hun startet forelesningen med å snakke om strategiplaner. Dette er planer som kunnskapsdepartementet lager når det skal satses på noe nytt. I denne planen skal det være høyde fra barnehage til høgskole og andre opplæringssteder som fengsler etc.
En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling.
Myten om at innvandring er et nytt fenomen er feil. Før var det for eksempel svenskene vi så på som vi ser på pakistanerne i dag. Ulike grupper har ulik innflytelse i norsk historie. Argumenter som har vært brukt er konkurranse, fremmedfiendlighet, utenrikspolitikk, integreringsproblemer og at de er en trussel.
Grunnen til at det er innvandring er at de ulike gruppene søker arbeid, utdanning, gjenforening og flukt. På tv kan man i hele verden se at det finns en verden med gull og glitter. De vet at noen fra sitt eget land har fått innpass i disse landene og at de har en jobb, hus og familie der. Da er det ikke rart at de tenker at de også vil prøve å komme seg dit det er bra. De fleste har en drøm om å komme tilbake til sitt eget land. Barn som har vokst oppp i Norge ønsker ikke dette. De føler at Norge er deres hjemland og de påvirker nok foreldrene til å bli her. Vi som bor her vet at det er mange faktorer som preger vår identitet som for eksempel kjønn, livsstil, religion, slekt, familie osv. slik er det også for de som er innvandrere. Man har lett for å plassere de med at man sier at han er muslim etc. det er ulike former for identitet. Vi har individuell identitet som er det ”vanlige norske”. Foreldrene stemmer SP eller høyre, er kristen eller human etiker osv. det andre er kollektiv identitet. Det betyr at hvis det er en somalier i klassen representerer han alle somaliere på skolen for eksempel. De er liksom ett. Dette blir helt feil. Tenk om vi skulle måtte tatt ansvar for hva en annen nordmann gjorde! Dette er ofte hvis det skjer noe negativt.
Når vi snakker om kultur snakker vi om mat, musikk, teater, religion, holdninger osv. Vi har ytre kjennetegn (mat, klær) og indre kjennetegn (holdninger og verdier som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen men gjennom sosialisering i ulike miljøer stadig er i forandring).
Vi har også ulike innlemmingsstrategier som segregering, assimilering, integrering som nå har blitt inkludering. Man må vise at man verdsetter det barna har med seg. Rom for alle med blikk for den enkelte!
Foreldresamarbeid er pålagt etter barneloven 1981, barnekonvensjonen1989/2003, opplæringsloven1969/1998 og K06. Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes det at foreldre kjenner hverandre og hverandres barn. All forskning sier at foreldresamarbeid er tol det beste for eleven, skolen og hjemmet!
